Årets siste dag disket opp med strålende vær og vi brukte den til å ta med to-åringen på sin første tur på ski.

Om ikke hukommelsen min svikter helt, tror jeg 31. desember ganske ofte har stilt opp med godvær. Som om året, til tross for mange grådager, vil ta farvel på en hyggelig måte.

Eldstedatter fikk altså ski av foreldrene til jul. Det er bare å innrømme at gode sportsferdigheter garantert til sørge for stolt far. Gleden var derfor stor da Embla sklei framover på skia som om hun hadde gjort det hele livet.

De fleste barn som går på ski stabber bortover. Beina løftes rett opp og stive bein flyttes forhåpentligvis framover. Det var derfor også fars forventning til turen. Men to-åringen gled naturlig framover på skia, i full balanse. Og god balanse er jo viktig i de fleste idretter.

Men noen fall ble det selvsagt.

Vi investerte ikke i staver i første omgang, da de fort blir mer til hinder enn hjelp. Men nå lurer vi på om ikke det er en utfordring hun kan få prøve seg på.

Det ble tatt flere bilder også.