Om en løgn bare gjentas ofte nok, blir det til slutt en sannhet. Det er et retorisk grep Tryggve Raaen Nilsen tydeligvis har lært seg og benytter i et innlegg mot Kjernen 16. juli.

Et banner på Lerkendal som sier «Hoftun må gå» er ikke mobbing etter noen som helst standard. Det er ingenting injurierende i den enkle setningen. Det er rett og slett en oppfatning blant mange som bryr seg om klubben. Bruk av bannere på fotballtribuner er omtrent like gammelt som fotballen selv. I all hovedsak er dette til støtte for laget og utgjør ofte en del av et større tribunearrangement, som kalles «tifo» etter det italienske ordet for supporter: tifosi. Det er supporterne sin måte å vise kjærlighet til klubb, by og farger. Men fra tid til annen benyttes de også for å fremme standpunkter som står sterkt blant hele eller deler av supportermassen. Det er en av de vanligste reaksjons- og ytringsformene i supporterkretser.

Et banner gir ikke akkurat rom for nyanserte debattinnlegg. Det regner jeg med Raaen Nilsen også innser. Men i Adresseavisens oppslag om banneret to dager etter kampen gjengir undertegnede noen av argumentene for hvorfor dette standpunktet med stunder er blitt gjengs oppfatning på vår tribune. Da er det litt skuffende å blitt møtt med et leserinnlegg hvor disse argumentene står uimotsagt. Langt mer skuffende er det derimot at de står uimotsagt fra klubben sin side.

Koteng avfeier det som mobbing og sier at styret mangler sportslig kompetanse, mens Erik Hoftun selv sier rett ut at han ikke har behov til å svare på kritikken. Og der står vi altså: Kritikken er foreløpig ikke møtt av et eneste saklig svar. Det er et godt stykke unna den åpenheten klubben selv sier de vil stå for.

La det bare være sagt: Erik Hoftuns prestasjoner og meritter som fotballspiller er udiskutable. Hoftun er en av klubbens mest markante spillere noen sinne. Derfor ble han også møtt med banneret «Takk for alt, kong Erik» i sin avskjedskamp. Men god fotballspiller gjør deg ikke nødvendigvis til en god sportslig leder. Og det gjør deg ihvertfall ikke immun mot kritikk. Det har også skjedd positive ting i klubben under Erik Hoftun – ungdomssatsingen er den mest åpenbare av disse. Faktum er likevel at en klubb med uttalt mål om å bli topp 30 i Europa er milevis unna. Det er brukt over 160 millioner kroner på spillerkjøp de fem siste årene, likevel er stallen for tynn og det er vanskelig å se noen helhet i stallsammensetningen, samtidig som spillerne som allerede er her i all hovedsak ikke ønsker å forlenge kontraktene sine. Legg til tabber som Jarstein-saken og etiske tvilsomheter som Pall Gunnarson-saken så kan man ikke bare avfeie kritikk med letthet.

Istedet mener Raaen Nilsen at mennesker som ikke har spilt fotball på profesjonelt nivå ikke er meningsberettiget. Det er retorikk av billigste sort og en hersketeknikk. Jeg regner med at Raaen Nilsen selv har bred erfaring som fotballspiller på høyeste nivå i Norge? Eller har frilansjournalister en egen rett til å mene noe om alt? Jeg vil påstå at en slik holdning til debatt er upassende når vi snakker om en medlemsstyrt klubb med et uttalt ønske om åpenhet.

Raaen Nilsen ber om saklige argumenter. Da er det synd at han selv står til stryk. Vi deltar gjerne i en saklig og faktaorientert debatt, men det forutsetter at motdebattanter legger igjen fordommer, simpel retorikk og hersketeknikker hjemme.

KENNETH T. KJELSNES
Talsperson, Kjernen

Innlegget sto på trykk i Adresseavisen, 18. juli 2012.

Jeg har i dag et oppslag i Adresseavisen om tre forslag jeg fremmer på årsmøtet til Rosenborg i kveld. Her kan du lese alle forslagene og begrunnelsene i sin helhet.

Forslagene til årsmøtet i Rosenborg

1. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at hver enkelt serierunde i Eliteserien skal avvikles i løpet av 48 timer, slik det er sendt inn til Fotballtinget.
2. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at endelig beramming av kamper i de divisjoner skal skje senest seks uker før serierunden avvikles, slik det er sendt inn til Fotballtinget.
3. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber, slik det er sendt inn til Fotballtinget.

Forslagsstillere: Kenneth T. Kjelsnes og Bjørn Lyngen.

Hasunds Hund FKs forslag til Fotballtinget

Forslag 1

Forslag til tillegg i Kampreglementet §12.1 – 1:

Hver enkelt serierunde i 0. divisjon menn avvikles i løpet av 48 timer.

Begrunnelse for forslaget:

De ordinære rundene i Tippeligaen var forrige sesong spredd over fire kampdager. Samtidig ser vi at tilskuersnittet har blitt redusert med 23% sammenlignet med toppåret 2007. Ifølge Sponsor Insights publikumsundersøkelse er forutsigbarhet vedrørende kampdag og -tidspunkt den viktigste enkeltfaktoren som påvirker om man velger å gå på kamp eller ikke. Altså kan vi se en sammenheng mellom den økte spredningen og uforutsigbarheten i kampoppsettet og nedgang i publikumstall.

SK Branns egen publikumsundersøkelse viser at søndag kl 18:00 er det foretrukne kamptidspunkt for flertallet. De siste årene er det for enkelte klubber kun unntaksvis at kampene går som en del av hovedrunden på dette  tidspunktet. Kamper på hverdager gjør det også vanskelig for mange rent fysisk å komme seg på kamp.

Denne undersøkelsen viser også at stemningen på stadion er en svært viktig faktor for om man velger å gå på kamp eller ikke.  Det er derfor vår mening at norsk fotball er inne i en negativ spiral, hvor manglende forutsigbarhet og kamper på hverdager skaper nedgang i publikumstall, som i neste omgang skaper dårligere stemning og et mindre attraktivt  tilbud for publikum. Halvfulle tribuner er også et dårlig medieprodukt.

Norsk Toppfotball har varslet at antall kampdager nå skal reduseres til tre. Det er et fremsskritt. Vi mener likevel det er nødvendig å nedfelle prinsippet i kampreglementet for å sikre større grad av forutsigbarhet rundt dette. Eksperimentet med fire kampdager har revet ned det som er bygget opp gjennom mange år, og det er viktig for norsk fotball å hindre at det skjer igjen.

Forslag 2

Forslag til tillegg i Kampreglementets §12.1 – 1:

Endelig beramming av kamper i de divisjoner som administreres av forbundsstyret skal skje senest seks uker før serierunden avvikles. Kamper kan kun omberammes etter denne fristen i henhold til kampreglementets §12.3, 12.4 og 12.5 eller der det kreves av overordnet myndighet.

Begrunnelse for forslaget:

Flytting av kamper med kort varsel skaper problemer for mange i fotballfamilien, mens forutsigbarhet i kamptidspunkter gjør det mulig for de forskjellige aktørene i fotballen å planlegge sitt fotballengasjement.

Publikum kommer fra fjern og nær og bruker mye av sin tid på å få sett favorittlaget. Reiseplaner og avtaler med familie og arbeidsgiver må for mange til for å kunne se laget sitt live. Når kampene flyttes på kort varsel, blir det ofte vanskelig å få gjort om på planene.

Arrangørene er ofte helt avhengige av grunnfjellet i norsk fotball, dugnadsgjengen. Også disse setter av tid til å arbeide under kamp og vi ser at det for mange er vanskelig å få dugnadslistene til å gå opp når kamper flyttes på kort varsel. I mange tilfeller er det breddeklubbene som gjør en dugnadsjobb for toppklubben i sitt distrikt. Sen flytting av kamper skaper derfor også ofte problemer for breddeklubbene, som får viktige inntekter gjennom dette arbeidet. Samarbeidet mellom topp og bredde har dessuten en svært viktig egenverdi som det er viktig å legge til rette for også videre.

Klubbenes samarbeidspartnere har mange plasser gitt uttrykk for at det er vanskelig å fylle sponsorplassene når kamper flyttes på kort varsel. I mange klubber brukes sponsorområdene aktivt som arena for nettverksbygging. Forutsigbarhet er dermed en viktig del av klubbenes sponsorprodukt.

For de aktive spillere og ledere er forutsigbarhet om kamptidspunkt viktig for å få hverdagen til å gå i hop. Enten det er forholdet til familie eller arbeidsgiver det gjelder, er det lettere å få aksept for tidsbruken når rammene settes god tid i forveien.

Det er ikke ofte at kamper flyttes på kort varsel. Når det likevel skjer, skaper det store problemer for alle involverte og usikkerhet om dette vil skje også i andre kamper. Ved å forankre dette i regelverket, gjør man at alle kan være sikre på at omberamminger kun skjer i helt spesielle tilfeller og at sen omberamming av en kamp ikke gir en dominoeffekt der også andre kamper flyttes.

Forslag 3

Minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber.

Bakgrunn for forslaget:

Foran finalen i 2011 opplevde finalelagene et sterkt press fra egne supportere for å få tak i billetter til finalen. Hverken Brann eller Aalesund fikk mange nok billetter til at de kunne tilby billetter til alle sine trofaste
sesongkortinnehavere. Brann-tilhengere måtte derfor ha hatt sesongkort i 15 sammenhengende år for å få tilbud om billetter.

Da NFF la 2500 billetter ut for åpent salg, mottok forbundet 62.047 bestillinger på totalt 224.436 billetter. De aller fleste bestillingene kom fra nedslagsområdene til finalelagene.

Det er det trofaste publikummet som utgjør grunnstammen i norske toppklubbers økonomi. Cupfinalen skal være en fest for finalelagenes supportere, da må det være mulig for de større klubbene å kunne tilby finalebilletter til sitt lojale publikum.

Ullevaal har i dag i overkant av 25.000 tilskuerplasser. I sist cupfinale ble 13.000 billetter – det vil si 52 prosent – fordelt mellom lagene. I tillegg ble 2500 billetter lagt ut for åpent salg ved loddtrekning, og 400 ble fordelt av Norsk supporterallianse (NSA).

Forbundsstyret har varslet en utbygging av Ullevaal som vil gi 2700 nye sitteplasser. Under behandling av FK Flisbyens forslag om cupfinalebilletter under fotballtinget i 2002 uttalte daværende fotballpresident Per Ravn Omdal at når landslagarenaen en gang ble utvidet, skulle de ekstra billettene komme klubbenes supportere til gode.

Hvor fotballspillere kommer fra betyr faktisk noe. På mer enn én måte.

Det er helt tydelig at Trondheims supportermiljø er noe Stig Torbjørnsen ikke har spisskompetanse på. For de fleste i Trondheims supportermiljø er det egentlig helt greit, da vi setter stor pris på hans spisskompetanse helt andre steder.

For du skal ikke ha vært på mange kamper på Lerkendal for å få en anelse om hvor stor pris samtlige tribunegjengere setter på Jonas Svensson, Markus Henriksen og Mushaga Bakenga. Sanger til spillere oppstår som oftest spontant uten åpenbare kriterier for hvem som skal begunstiges med egen sang fra tribunen. Men kravet til imponerende prestasjoner på banen er ikke stort for at en lokal unggutt skal høre (til)navnet sitt runge fra Øvre Øst. I en ujevn sesong vil de fleste trekke fram de lokale ungguttenes framgang som en positivt.

For selv om den lojale klubbspilleren er en myte (jf. Simon Kuper, f.eks. i siste nummer av Josimar), er det langt mer enn selve fotballen som er med på å definere en supporter. Lokal kultur og tilhørighet er viktig. Det gjenspeiler seg i sangene våre, fulle av lokalpatriotiske referanser, såvel som Kjernens bidrag til å bevare et lokalt bryggeri. At det finnes en håndfull spillere på laget som har spilt på de samme løkkene som oss, med samme drøm om en dag å spille på Lerkendal, betyr noe. Også supportere er realister – vi veit at de ikke blir i klubben til de legger opp. Men det betyr noe.

Selv forventer jeg at jeg også i år, som del av journalistenes årlige artikler om forventninger før seriestart, blir spurt om hvorfor jeg valgte Rosenborg. Svaret er det samme hver gang: Jeg valgte ikke Rosenborg. Rosenborg valgte meg. Jeg husker veldig lite konkret fra da jeg som liten satt på fanget til foreldrene mine på B-feltet, fra rundt den tiden da Rosenborgs storhetstid startet. Men følelsene det ga – håpet, bruset og adrenalinet – det er med meg fortsatt i dag. Da er det plent umulig for meg å oppdrive lignende følelser for andre lag. At det finnes spillere på laget som har hatt lignende opplevelser bidrar til å forsterke en supporters tilknytning til laget. Og en sterk og trofast supporterskare er åpenbart viktig for enhver klubb.

Men tilbake til Torbjørnsen, så er det noe han har helt rett i: Vi er aller mest opptatt av at Rosenborg vinner fotballkamper. Det er første prioritet uansett. Sånn sett er det revnende likegyldig hvor spillerne kommer fra, så lenge de er gode nok. Derfor ønsker heller ikke supportere et lag bestående utelukkende av trøndere, ganske enkelt fordi det ikke er mange nok gode fotballspillere i Trøndelag til at Rosenborg kan hevde seg i Norge eller Europa med et heltrøndersk lag. Det er lenge siden 4. desember 1996 og fotballen har utviklet seg enormt siden da.

Men også her spiller lokale spillere, som har gått gradene i lokale klubber og i Rosenborg, en viktig rolle. Fordi slik satsing, om enn tidkrevende, er langt billigere enn å kjøpe spillere. Et godt lokalt talentarbeid bidrar til å frigjøre penger til spillerkjøp. Derfor er det så gledelig at Rosenborg har fått sving på dette arbeidet, og at det bærer frukter.

Like godt har ikke Rosenborg alltid lykkes med spillere som kommer fra litt lenger unna. Hvorfor det for disse har vært vanskeligere å lykkes og oppnå beundring er helt sikkert sammensatt. Men det er helt sikkert at forventningene, altså kravet, til å må bevise noe har vært langt større og at de ikke har fått noe gratis. Det er interessant at kritikken om for få trøndere på laget, at det er blitt kjøpt for mye utenlands, til gangs fikk fart i en periode da mange afrikanske spillere gjorde sitt inntog på laget.

For det er tydeligvis slik at kommer du fra sunnmøre er det lett å se egenskaper ikke ulik Mesut Özil, men kommer du fra sør i Ghana vektlegges en akilleshæl langt lettere.

Supporteres forkjærlighet for lokale spillere blir usunn først når det blender for kravet til ferdigheter og setter andre sportslige standarder avhengig av hvor man kommer fra. Derfor er vår utfordring å finne denne balansen. For til syvende og sist er det ferdighetene som teller. Om du kommer fra Hallset, Ulsteinvik eller Accra.