Om en løgn bare gjentas ofte nok, blir det til slutt en sannhet. Det er et retorisk grep Tryggve Raaen Nilsen tydeligvis har lært seg og benytter i et innlegg mot Kjernen 16. juli.

Et banner på Lerkendal som sier «Hoftun må gå» er ikke mobbing etter noen som helst standard. Det er ingenting injurierende i den enkle setningen. Det er rett og slett en oppfatning blant mange som bryr seg om klubben. Bruk av bannere på fotballtribuner er omtrent like gammelt som fotballen selv. I all hovedsak er dette til støtte for laget og utgjør ofte en del av et større tribunearrangement, som kalles «tifo» etter det italienske ordet for supporter: tifosi. Det er supporterne sin måte å vise kjærlighet til klubb, by og farger. Men fra tid til annen benyttes de også for å fremme standpunkter som står sterkt blant hele eller deler av supportermassen. Det er en av de vanligste reaksjons- og ytringsformene i supporterkretser.

Et banner gir ikke akkurat rom for nyanserte debattinnlegg. Det regner jeg med Raaen Nilsen også innser. Men i Adresseavisens oppslag om banneret to dager etter kampen gjengir undertegnede noen av argumentene for hvorfor dette standpunktet med stunder er blitt gjengs oppfatning på vår tribune. Da er det litt skuffende å blitt møtt med et leserinnlegg hvor disse argumentene står uimotsagt. Langt mer skuffende er det derimot at de står uimotsagt fra klubben sin side.

Koteng avfeier det som mobbing og sier at styret mangler sportslig kompetanse, mens Erik Hoftun selv sier rett ut at han ikke har behov til å svare på kritikken. Og der står vi altså: Kritikken er foreløpig ikke møtt av et eneste saklig svar. Det er et godt stykke unna den åpenheten klubben selv sier de vil stå for.

La det bare være sagt: Erik Hoftuns prestasjoner og meritter som fotballspiller er udiskutable. Hoftun er en av klubbens mest markante spillere noen sinne. Derfor ble han også møtt med banneret «Takk for alt, kong Erik» i sin avskjedskamp. Men god fotballspiller gjør deg ikke nødvendigvis til en god sportslig leder. Og det gjør deg ihvertfall ikke immun mot kritikk. Det har også skjedd positive ting i klubben under Erik Hoftun – ungdomssatsingen er den mest åpenbare av disse. Faktum er likevel at en klubb med uttalt mål om å bli topp 30 i Europa er milevis unna. Det er brukt over 160 millioner kroner på spillerkjøp de fem siste årene, likevel er stallen for tynn og det er vanskelig å se noen helhet i stallsammensetningen, samtidig som spillerne som allerede er her i all hovedsak ikke ønsker å forlenge kontraktene sine. Legg til tabber som Jarstein-saken og etiske tvilsomheter som Pall Gunnarson-saken så kan man ikke bare avfeie kritikk med letthet.

Istedet mener Raaen Nilsen at mennesker som ikke har spilt fotball på profesjonelt nivå ikke er meningsberettiget. Det er retorikk av billigste sort og en hersketeknikk. Jeg regner med at Raaen Nilsen selv har bred erfaring som fotballspiller på høyeste nivå i Norge? Eller har frilansjournalister en egen rett til å mene noe om alt? Jeg vil påstå at en slik holdning til debatt er upassende når vi snakker om en medlemsstyrt klubb med et uttalt ønske om åpenhet.

Raaen Nilsen ber om saklige argumenter. Da er det synd at han selv står til stryk. Vi deltar gjerne i en saklig og faktaorientert debatt, men det forutsetter at motdebattanter legger igjen fordommer, simpel retorikk og hersketeknikker hjemme.

KENNETH T. KJELSNES
Talsperson, Kjernen

Innlegget sto på trykk i Adresseavisen, 18. juli 2012.