I helga var det én måned til Eliteserien starter og Rosenborg serieåpner hjemme mot Viking. Jeg oppsummerer sesongen 2013, som bakgrunn for mine tanker og forventninger foran 2014-sesongen.

2013 ble på mange måter en skuffende sesong for min del. Det åpnet så bra med tre strake seire og vi så antydninger til små skritt tilbake til røttene. Men det ble raskt avløst av fire kamper med uavgjort og tap mot det som skulle ha vært enkel motstand. Så ble det til at vi likevel klarte å kjempe om gullet nesten helt inn, uten at jeg på noe tidspunkt kjente eimen av gull av 2013-utgaven av Rosenborg.

En pinlig europacup-exit og to sølv ble beholdningen i 2013. Men vi samler ikke på sølv i Trondheim. For mange utenfor Trøndelag kan denne kravstorheten virke uforståelig. Først og fremst er det ikke resultatene som var det mest skuffende for meg – men det kommer jeg straks tilbake til. Men Rosenborg bruker desidert mest penger på sportslig satsing i Norge, og har gjort det over mange år. Ingen gull siden 2010 står rett og slett ikke i stil med den økonomiske satsinga.

Likevel var prestasjonene en større skuffelse for meg enn resultatene. Da Per Joar Hansen ble ansatt var det med et mandat om å oppfylle en ny, men gammel, sportslig linje under overskrifta Tilbake til røttene. For meg framsto det som uklart hvordan dette prosjektet var definert. Vi finner en slags definisjon i årsmeldingen for 2013: «Prosjektet ‹tilbake til røttene› betyr fokus på offensiv samhandling/struktur og et tydelig bevegelsesmønster offensivt, i et 4-3-3 utgangspunkt».

Jeg mener vi var et stykke unna dette i 2013. For det første så vi alt for lite til denne offensive samhandlingen og strukturen. Det ble særlig markant i møte med lag som lå kompakte defensivt og ikke ga oss bakrom. Da evnet vi ikke å jobbe sammen for å bryte ned motstanderen, men det ble mye énmannsjobbing. Det ble tydelig at relasjonene, som er så sentrale i den fotballfilosofien man streber etter, ikke var til stede. Én av grunnene til det kan man også finne i betydelig vingling i laguttakene. Uten at jeg har sjekket det, tror jeg nesten ikke at vi stilte med samme lagoppstilling to kamper på rad i 2013. Selv om jeg legger liten, for ikke så ingen, vekt på treningskampene i sesongoppkjøringa – all erfaring viser at resultatet i disse kampene forteller svært lite om hva som vil skje når alvoret er i gang – så hadde jeg nok foretrukket om man kjente igjen lagoppstillinga i større grad fra kamp til kamp i oppkjøringa.

Det siste punktet på minussida i 2013 som jeg vil trekke fram er en defensiv innstilling, som er et godt stykke unna tilbake til røttene-filosofien. Dette er blitt forsvart med at fotballen har utviklet seg enormt de siste årene og at defensiv trygghet er viktig. Det er det vanskelig å være uenig i. Men det er forskjell på defensiv trygghet og defensiv innstilling – og jeg mener det ble for mye av det siste. Dette viste seg på to områder: Forsøk på å «safe» inn knappe ledelser, gjerne ved å bytte inn defensive spillere for offensive, og alt for liten villighet til å ta risiko offensivt. Jeg mener vi har såpass mye bedre spillere enn de fleste av våre motstandere i Eliteserien til at vi tåler å ta større offensiv risiko. Slik kan vi få flere spillere foran ballen, istedet for å gjøre det enda lettere for lag som legger seg bakpå. Med så raske spillere i forsvar som Reginiussen og Gamboa er det mulig å rette opp feil. Med Skjelvik inn for Dorsin i år har hastigheten i forsvaret økt betydelig.

Men det må da også ha vært noe positivt i 2013? Ja, for all del! Vi tok sølv med en poengsum som alle tidligere år ville ha betydd gull. Vi har altså vunnet mange kamper – og det er utvilsomt viktig i fotball. En enorm vinnervilje og evne til å avgjøre tette og vanskelige kamper kjennetegnet 2013-utgaven av Rosenborg og er noe vi har savnet siden Hamrén-årene. Og noe vi må ta med oss videre. Selv om jeg kritiserer en defensiv innstilling, er et godt forsvar viktig – og det hadde vi i 2013. Vi slapp inn få mål. Man vinner fotballkamper ved å score minst ett mål mer enn motstanderen og jo færre mål man slipper inn, jo færre er man nødt til å score. Ingenting er så irriterende som lettvinte baklengsmål. Til slutt vil jeg trekke fram kontringsspillet. Det var til tider svært godt, når vi bare fikk sjansen – og vi tok sjansen.

Så hva med 2014? Tar vi 62 poeng igjen i år så vinner vi. Og jeg tror vi vinner. Først og fremst fordi våre eneste virkelige utfordrere, Strømsgodset og Molde, er svekket, mens vi har har en svært stabil spillerstall nå. Denne stabiliteten har vært etterlengtet.

Bare Riku Riski har kommet inn og ingen har gått ut. Nå ser det ut som om Morten Gamst Pedersen er på vei inn også – og det mener jeg er en virkelig god forsterkning. Vi kan riktig nok miste en del spillere gjennom året, men mest sannsynlig i posisjoner vi har veldig god dekning fra før. Vi har veldig mange spillere som kan fylle roller som indreløper, offensiv midtbane eller ving. Men vi har mangler på noen plasser, først og fremst sentral midtbane og et alternativ på høyre back. Som sentral midtbanespiller i en klassisk 4-3-3, hvor sentral midtbane skal være et anker, mener jeg strengt tatt vi bare har én naturlig spiller i Ole Selnæs. Alle andre alternativer som er forsøkt (Diskerud, Jensen, Svensson) er bedre som indreløpere. Selnæs har vært skadet gjennom hele sesongoppkjøringa og selv om han tok store steg i fjor når det kommer til valg, taklingsstyrke og forflytning, er det ikke nok i en så sentral posisjon. På min prioriteringsliste står derfor en sentral midtbanesjef. Deretter et godt alternativ på høyre back – særlig med tanke på at Gamboa blir borte i mange kamper under VM. Så får vi se om vi har gode nok keepere og om midtspissene scorer nok mål.

Men har vi utvikla det kollektive offensive spillet nok siden i fjor? Til å bryte ned alle lagene som helt sikkert kommer til å legge seg bakpå mot oss? Til å spille attraktiv og angrepsvillig fotball, som det heter. Det er dette jeg er mest i tvil om og som jeg er mest spent på.

Vi samler som sagt ikke på sølv i Trondheim. Vi drar heller ikke på fotballkamp for å se på innkast. Her ligger utfordringen til Rosenborg i 2014. Vi vil både se underholdende fotball og vinne. Vis oss at dere vil leve opp til forventningene!