Om en løgn bare gjentas ofte nok, blir det til slutt en sannhet. Det er et retorisk grep Tryggve Raaen Nilsen tydeligvis har lært seg og benytter i et innlegg mot Kjernen 16. juli.

Et banner på Lerkendal som sier «Hoftun må gå» er ikke mobbing etter noen som helst standard. Det er ingenting injurierende i den enkle setningen. Det er rett og slett en oppfatning blant mange som bryr seg om klubben. Bruk av bannere på fotballtribuner er omtrent like gammelt som fotballen selv. I all hovedsak er dette til støtte for laget og utgjør ofte en del av et større tribunearrangement, som kalles «tifo» etter det italienske ordet for supporter: tifosi. Det er supporterne sin måte å vise kjærlighet til klubb, by og farger. Men fra tid til annen benyttes de også for å fremme standpunkter som står sterkt blant hele eller deler av supportermassen. Det er en av de vanligste reaksjons- og ytringsformene i supporterkretser.

Et banner gir ikke akkurat rom for nyanserte debattinnlegg. Det regner jeg med Raaen Nilsen også innser. Men i Adresseavisens oppslag om banneret to dager etter kampen gjengir undertegnede noen av argumentene for hvorfor dette standpunktet med stunder er blitt gjengs oppfatning på vår tribune. Da er det litt skuffende å blitt møtt med et leserinnlegg hvor disse argumentene står uimotsagt. Langt mer skuffende er det derimot at de står uimotsagt fra klubben sin side.

Koteng avfeier det som mobbing og sier at styret mangler sportslig kompetanse, mens Erik Hoftun selv sier rett ut at han ikke har behov til å svare på kritikken. Og der står vi altså: Kritikken er foreløpig ikke møtt av et eneste saklig svar. Det er et godt stykke unna den åpenheten klubben selv sier de vil stå for.

La det bare være sagt: Erik Hoftuns prestasjoner og meritter som fotballspiller er udiskutable. Hoftun er en av klubbens mest markante spillere noen sinne. Derfor ble han også møtt med banneret «Takk for alt, kong Erik» i sin avskjedskamp. Men god fotballspiller gjør deg ikke nødvendigvis til en god sportslig leder. Og det gjør deg ihvertfall ikke immun mot kritikk. Det har også skjedd positive ting i klubben under Erik Hoftun – ungdomssatsingen er den mest åpenbare av disse. Faktum er likevel at en klubb med uttalt mål om å bli topp 30 i Europa er milevis unna. Det er brukt over 160 millioner kroner på spillerkjøp de fem siste årene, likevel er stallen for tynn og det er vanskelig å se noen helhet i stallsammensetningen, samtidig som spillerne som allerede er her i all hovedsak ikke ønsker å forlenge kontraktene sine. Legg til tabber som Jarstein-saken og etiske tvilsomheter som Pall Gunnarson-saken så kan man ikke bare avfeie kritikk med letthet.

Istedet mener Raaen Nilsen at mennesker som ikke har spilt fotball på profesjonelt nivå ikke er meningsberettiget. Det er retorikk av billigste sort og en hersketeknikk. Jeg regner med at Raaen Nilsen selv har bred erfaring som fotballspiller på høyeste nivå i Norge? Eller har frilansjournalister en egen rett til å mene noe om alt? Jeg vil påstå at en slik holdning til debatt er upassende når vi snakker om en medlemsstyrt klubb med et uttalt ønske om åpenhet.

Raaen Nilsen ber om saklige argumenter. Da er det synd at han selv står til stryk. Vi deltar gjerne i en saklig og faktaorientert debatt, men det forutsetter at motdebattanter legger igjen fordommer, simpel retorikk og hersketeknikker hjemme.

KENNETH T. KJELSNES
Talsperson, Kjernen

Innlegget sto på trykk i Adresseavisen, 18. juli 2012.

Jeg har i dag et oppslag i Adresseavisen om tre forslag jeg fremmer på årsmøtet til Rosenborg i kveld. Her kan du lese alle forslagene og begrunnelsene i sin helhet.

Forslagene til årsmøtet i Rosenborg

1. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at hver enkelt serierunde i Eliteserien skal avvikles i løpet av 48 timer, slik det er sendt inn til Fotballtinget.
2. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at endelig beramming av kamper i de divisjoner skal skje senest seks uker før serierunden avvikles, slik det er sendt inn til Fotballtinget.
3. Rosenborg Ballklubs representanter på Fotballtinget 2012 skal aktivt støtte Hasunds Hund FKs forslag om at minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber, slik det er sendt inn til Fotballtinget.

Forslagsstillere: Kenneth T. Kjelsnes og Bjørn Lyngen.

Hasunds Hund FKs forslag til Fotballtinget

Forslag 1

Forslag til tillegg i Kampreglementet §12.1 – 1:

Hver enkelt serierunde i 0. divisjon menn avvikles i løpet av 48 timer.

Begrunnelse for forslaget:

De ordinære rundene i Tippeligaen var forrige sesong spredd over fire kampdager. Samtidig ser vi at tilskuersnittet har blitt redusert med 23% sammenlignet med toppåret 2007. Ifølge Sponsor Insights publikumsundersøkelse er forutsigbarhet vedrørende kampdag og -tidspunkt den viktigste enkeltfaktoren som påvirker om man velger å gå på kamp eller ikke. Altså kan vi se en sammenheng mellom den økte spredningen og uforutsigbarheten i kampoppsettet og nedgang i publikumstall.

SK Branns egen publikumsundersøkelse viser at søndag kl 18:00 er det foretrukne kamptidspunkt for flertallet. De siste årene er det for enkelte klubber kun unntaksvis at kampene går som en del av hovedrunden på dette  tidspunktet. Kamper på hverdager gjør det også vanskelig for mange rent fysisk å komme seg på kamp.

Denne undersøkelsen viser også at stemningen på stadion er en svært viktig faktor for om man velger å gå på kamp eller ikke.  Det er derfor vår mening at norsk fotball er inne i en negativ spiral, hvor manglende forutsigbarhet og kamper på hverdager skaper nedgang i publikumstall, som i neste omgang skaper dårligere stemning og et mindre attraktivt  tilbud for publikum. Halvfulle tribuner er også et dårlig medieprodukt.

Norsk Toppfotball har varslet at antall kampdager nå skal reduseres til tre. Det er et fremsskritt. Vi mener likevel det er nødvendig å nedfelle prinsippet i kampreglementet for å sikre større grad av forutsigbarhet rundt dette. Eksperimentet med fire kampdager har revet ned det som er bygget opp gjennom mange år, og det er viktig for norsk fotball å hindre at det skjer igjen.

Forslag 2

Forslag til tillegg i Kampreglementets §12.1 – 1:

Endelig beramming av kamper i de divisjoner som administreres av forbundsstyret skal skje senest seks uker før serierunden avvikles. Kamper kan kun omberammes etter denne fristen i henhold til kampreglementets §12.3, 12.4 og 12.5 eller der det kreves av overordnet myndighet.

Begrunnelse for forslaget:

Flytting av kamper med kort varsel skaper problemer for mange i fotballfamilien, mens forutsigbarhet i kamptidspunkter gjør det mulig for de forskjellige aktørene i fotballen å planlegge sitt fotballengasjement.

Publikum kommer fra fjern og nær og bruker mye av sin tid på å få sett favorittlaget. Reiseplaner og avtaler med familie og arbeidsgiver må for mange til for å kunne se laget sitt live. Når kampene flyttes på kort varsel, blir det ofte vanskelig å få gjort om på planene.

Arrangørene er ofte helt avhengige av grunnfjellet i norsk fotball, dugnadsgjengen. Også disse setter av tid til å arbeide under kamp og vi ser at det for mange er vanskelig å få dugnadslistene til å gå opp når kamper flyttes på kort varsel. I mange tilfeller er det breddeklubbene som gjør en dugnadsjobb for toppklubben i sitt distrikt. Sen flytting av kamper skaper derfor også ofte problemer for breddeklubbene, som får viktige inntekter gjennom dette arbeidet. Samarbeidet mellom topp og bredde har dessuten en svært viktig egenverdi som det er viktig å legge til rette for også videre.

Klubbenes samarbeidspartnere har mange plasser gitt uttrykk for at det er vanskelig å fylle sponsorplassene når kamper flyttes på kort varsel. I mange klubber brukes sponsorområdene aktivt som arena for nettverksbygging. Forutsigbarhet er dermed en viktig del av klubbenes sponsorprodukt.

For de aktive spillere og ledere er forutsigbarhet om kamptidspunkt viktig for å få hverdagen til å gå i hop. Enten det er forholdet til familie eller arbeidsgiver det gjelder, er det lettere å få aksept for tidsbruken når rammene settes god tid i forveien.

Det er ikke ofte at kamper flyttes på kort varsel. Når det likevel skjer, skaper det store problemer for alle involverte og usikkerhet om dette vil skje også i andre kamper. Ved å forankre dette i regelverket, gjør man at alle kan være sikre på at omberamminger kun skjer i helt spesielle tilfeller og at sen omberamming av en kamp ikke gir en dominoeffekt der også andre kamper flyttes.

Forslag 3

Minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber.

Bakgrunn for forslaget:

Foran finalen i 2011 opplevde finalelagene et sterkt press fra egne supportere for å få tak i billetter til finalen. Hverken Brann eller Aalesund fikk mange nok billetter til at de kunne tilby billetter til alle sine trofaste
sesongkortinnehavere. Brann-tilhengere måtte derfor ha hatt sesongkort i 15 sammenhengende år for å få tilbud om billetter.

Da NFF la 2500 billetter ut for åpent salg, mottok forbundet 62.047 bestillinger på totalt 224.436 billetter. De aller fleste bestillingene kom fra nedslagsområdene til finalelagene.

Det er det trofaste publikummet som utgjør grunnstammen i norske toppklubbers økonomi. Cupfinalen skal være en fest for finalelagenes supportere, da må det være mulig for de større klubbene å kunne tilby finalebilletter til sitt lojale publikum.

Ullevaal har i dag i overkant av 25.000 tilskuerplasser. I sist cupfinale ble 13.000 billetter – det vil si 52 prosent – fordelt mellom lagene. I tillegg ble 2500 billetter lagt ut for åpent salg ved loddtrekning, og 400 ble fordelt av Norsk supporterallianse (NSA).

Forbundsstyret har varslet en utbygging av Ullevaal som vil gi 2700 nye sitteplasser. Under behandling av FK Flisbyens forslag om cupfinalebilletter under fotballtinget i 2002 uttalte daværende fotballpresident Per Ravn Omdal at når landslagarenaen en gang ble utvidet, skulle de ekstra billettene komme klubbenes supportere til gode.

Hvor fotballspillere kommer fra betyr faktisk noe. På mer enn én måte.

Det er helt tydelig at Trondheims supportermiljø er noe Stig Torbjørnsen ikke har spisskompetanse på. For de fleste i Trondheims supportermiljø er det egentlig helt greit, da vi setter stor pris på hans spisskompetanse helt andre steder.

For du skal ikke ha vært på mange kamper på Lerkendal for å få en anelse om hvor stor pris samtlige tribunegjengere setter på Jonas Svensson, Markus Henriksen og Mushaga Bakenga. Sanger til spillere oppstår som oftest spontant uten åpenbare kriterier for hvem som skal begunstiges med egen sang fra tribunen. Men kravet til imponerende prestasjoner på banen er ikke stort for at en lokal unggutt skal høre (til)navnet sitt runge fra Øvre Øst. I en ujevn sesong vil de fleste trekke fram de lokale ungguttenes framgang som en positivt.

For selv om den lojale klubbspilleren er en myte (jf. Simon Kuper, f.eks. i siste nummer av Josimar), er det langt mer enn selve fotballen som er med på å definere en supporter. Lokal kultur og tilhørighet er viktig. Det gjenspeiler seg i sangene våre, fulle av lokalpatriotiske referanser, såvel som Kjernens bidrag til å bevare et lokalt bryggeri. At det finnes en håndfull spillere på laget som har spilt på de samme løkkene som oss, med samme drøm om en dag å spille på Lerkendal, betyr noe. Også supportere er realister – vi veit at de ikke blir i klubben til de legger opp. Men det betyr noe.

Selv forventer jeg at jeg også i år, som del av journalistenes årlige artikler om forventninger før seriestart, blir spurt om hvorfor jeg valgte Rosenborg. Svaret er det samme hver gang: Jeg valgte ikke Rosenborg. Rosenborg valgte meg. Jeg husker veldig lite konkret fra da jeg som liten satt på fanget til foreldrene mine på B-feltet, fra rundt den tiden da Rosenborgs storhetstid startet. Men følelsene det ga – håpet, bruset og adrenalinet – det er med meg fortsatt i dag. Da er det plent umulig for meg å oppdrive lignende følelser for andre lag. At det finnes spillere på laget som har hatt lignende opplevelser bidrar til å forsterke en supporters tilknytning til laget. Og en sterk og trofast supporterskare er åpenbart viktig for enhver klubb.

Men tilbake til Torbjørnsen, så er det noe han har helt rett i: Vi er aller mest opptatt av at Rosenborg vinner fotballkamper. Det er første prioritet uansett. Sånn sett er det revnende likegyldig hvor spillerne kommer fra, så lenge de er gode nok. Derfor ønsker heller ikke supportere et lag bestående utelukkende av trøndere, ganske enkelt fordi det ikke er mange nok gode fotballspillere i Trøndelag til at Rosenborg kan hevde seg i Norge eller Europa med et heltrøndersk lag. Det er lenge siden 4. desember 1996 og fotballen har utviklet seg enormt siden da.

Men også her spiller lokale spillere, som har gått gradene i lokale klubber og i Rosenborg, en viktig rolle. Fordi slik satsing, om enn tidkrevende, er langt billigere enn å kjøpe spillere. Et godt lokalt talentarbeid bidrar til å frigjøre penger til spillerkjøp. Derfor er det så gledelig at Rosenborg har fått sving på dette arbeidet, og at det bærer frukter.

Like godt har ikke Rosenborg alltid lykkes med spillere som kommer fra litt lenger unna. Hvorfor det for disse har vært vanskeligere å lykkes og oppnå beundring er helt sikkert sammensatt. Men det er helt sikkert at forventningene, altså kravet, til å må bevise noe har vært langt større og at de ikke har fått noe gratis. Det er interessant at kritikken om for få trøndere på laget, at det er blitt kjøpt for mye utenlands, til gangs fikk fart i en periode da mange afrikanske spillere gjorde sitt inntog på laget.

For det er tydeligvis slik at kommer du fra sunnmøre er det lett å se egenskaper ikke ulik Mesut Özil, men kommer du fra sør i Ghana vektlegges en akilleshæl langt lettere.

Supporteres forkjærlighet for lokale spillere blir usunn først når det blender for kravet til ferdigheter og setter andre sportslige standarder avhengig av hvor man kommer fra. Derfor er vår utfordring å finne denne balansen. For til syvende og sist er det ferdighetene som teller. Om du kommer fra Hallset, Ulsteinvik eller Accra.

Årets siste dag disket opp med strålende vær og vi brukte den til å ta med to-åringen på sin første tur på ski.

Om ikke hukommelsen min svikter helt, tror jeg 31. desember ganske ofte har stilt opp med godvær. Som om året, til tross for mange grådager, vil ta farvel på en hyggelig måte.

Eldstedatter fikk altså ski av foreldrene til jul. Det er bare å innrømme at gode sportsferdigheter garantert til sørge for stolt far. Gleden var derfor stor da Embla sklei framover på skia som om hun hadde gjort det hele livet.

De fleste barn som går på ski stabber bortover. Beina løftes rett opp og stive bein flyttes forhåpentligvis framover. Det var derfor også fars forventning til turen. Men to-åringen gled naturlig framover på skia, i full balanse. Og god balanse er jo viktig i de fleste idretter.

Men noen fall ble det selvsagt.

Vi investerte ikke i staver i første omgang, da de fort blir mer til hinder enn hjelp. Men nå lurer vi på om ikke det er en utfordring hun kan få prøve seg på.

Det ble tatt flere bilder også.

SV la fram vårt budsjettforslag sammen med våre samarbeidspartier i går. De fleste oppslagene i media har fokus på eldreomsorgen. Det vil fortsatt være full sykehjemsdekning i Trondheim, og det er veldig bra. Men også på oppvekstfeltet leverer vi.

Rådmannen hadde lagt inn et kutt i lærertettheten på 7,3 millioner kr. i 5.–7. trinn i sitt budsjettforslag. For oss rimer det dårlig med satsing på kvalitet i skolen, nå når vi i mange år har jobbet hardt for å ruste opp skolebygningene. Derfor fjerner vi dette kuttet. I tillegg kompenserer vi for kuttet i lærertetthet fra i fjor. Og i tillegg legger vi litt oppå der igjen for reellt høyere lærertetthet.

Disse midlene skal i hovedsak gå til 1.–4. trinn for å følge opp satsingen på tidlig innsats. Kvalitetsmeldingen for trondheimsskolen har vist at lærertettheten på 1.–4. trinn har gått ned de siste årene. Det kan vi ikke være bekjent av. Derfor satser vi nå ekstra her.

At lærerne får tilstrekkelig tid til å følge opp elevene betyr mye for et godt læringsutbytte. At lærerne stilles i en posisjon der de får brukt mest mulig av tida si på forberedelse, undervisning og møte med elevene er avgjørende for god kvalitet i skolen. Vi må altså ha et fornuftig forhold til dokumentasjon og rapportering, slik at lærerne kan bruke mest mulig tid på sin kjerneoppgave: Undervisning.

Tidsbrukutvalget konkluderte bl.a. om at kravet til dokumentasjon og rapportering i skolen er for omfattende. De anbefaler at vi som lokale skoleeiere skal være forsiktige med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover de sentralt pålagte kravene. Vi ber derfor om å få forelagt en egen sak som gjør rede for lokale krav til dokumentasjon og rapportering utover de sentralt pålagte kravene her i Trondheim. Målet er å frigjøre tid til undervisning.

Det har vel til nå gått tydlig fram at jeg mener at dyktige og inspirerende lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for god kvalitet i skolen. Slike får vi flere av gjennom videreutdanning. Videreutdanning av lærere vil bidra til økt kompetanse, motivasjon og erfaringsutveksling. Trondheim har tilbud om å benytte seksti plasser i et nasjonalt program for videreutdanning av lærere. Vi benytter i dag bare tjue av disse – for plassene er dyre. Vi setter av 4 millioner kr. slik at tjue lærere til kan delta i programmet.

Du kan laste ned hele budsjettet fra kommunens nettsider som PDF (12,5 MB).

SV skal vedta nytt prinsipprogram på landsmøtet til våren.

Programkomitéens forslag kom i posten for et par uker siden og jeg har så vidt begynt å lese på det. Men jeg er langt fra ferdig. Jeg ble fort grepet av mismot.

Forslaget til program er sendt ut i avisform og er 13 sider langt. Det har fått meg til å spørre:

Har SV så mange prinsipper at vi må bruke 13 avissider på å redegjøre for de?

Jeg har ihvertfall ikke så mange prinsipper i mitt liv. Det er mulig jeg er i overkant «low maintenance» når det kommer til prinsipper. Jeg kan umulig sammenlignes med et parti heller. Men læll.

Slik jeg ser det bør et sosialistisk prinsipprogram inneholde:

• En kort og konsis analyse av verden i dag, som står seg over noe tid.
• Hvordan vi ser for oss et sosialistisk samfunn, grunnleggende sett.
• Hva vi i hovedsak ønsker å gjøre for å komme dit.

Kort og godt bør et prinsipprogram gjøre rede for hva som er vårt langsiktige prosjekt og utformes slik at det inviterer til å bli med på prosjektet. Det bør det være mulig å sammenfatte over tre-fire sider.

Slik forslaget foreligger nå, kan det være vanskelig å skille mellom hva som hører hjemme i arbeidsprogrammet og prinsipprogrammet.

Et av hovedmålene med Miljøpakken for transport i Trondheim er at bilbruken skal reduseres til fordel for kollektivtransport, for slik å få ned utslippet av klimagasser.

Det er kjent at lavere billettpris vil føre til at flere benytter kollektivtransport foran bil. Gjennom Miljøpakken er prisene blitt fryst på 2008-nivå, som gjør at det er blitt 6-7 prosent billigere å ta bussen de siste årene.

Men fra 1. januar 2011 vil prisene settes ned, ikke bare fryses. Månedskort for voksen blir satt ned med 100 kroner til 585 kroner (om lag 15 prosent). Andre månedskort settes ned tilsvarende, slik at månedskort for ungdom og studenter settes ned fra 410 til 350 kroner.

Takstområdet vil også bli utvidet, slik at større områder betaler «trondheimstakst». Her er noen eksempler på hvor mye billigere månedskortet blir:

• Fra Vikhammer: 345 kroner billigere.
• Fra Klæbu og Melhus: 445 kroner billigere.
• Fra Børsa: 690 kroner billigere.

Målet i Miljøpakken er at andelen som reiser miljøvennlig (gang-, sykkel- og kollektivreiser) skal øke fra 42 til 50 prosent av alle reiser innen 2018. På samme måte skal andelen reiser med privatbil reduseres fra 58 til 50 prosent.

I 2010 har kollektivbruken i Trondheim økt med ca. 7 prosent. Siden innføringen av gjennomgående kollektivfelt i 2008 har den økt med rundt 15 prosent.

Dette viser at tiltakene i Miljøpakken virker.

Og framover vil vi se flere spennende effekter av pakken. Den jeg ser mest fram til er sanntidsinformasjon. Fra midten av desember starter dette opp med skjermer på 35 bussholdeplasser og i 275 busser, med informasjon om når bussen kommer i sanntid.

Signalprioritering i lyskryss skal også sørge for at bussene får raskere grønt lys og kan komme hurtigere frem. Dette skal utformes slik at busser med forsinkelse vil få særskilt prioritering.

Dette er bare noen av tiltakene i Miljøpakken. Jeg har kun fokusert på kollektivtiltak, men det blir mer enn nok vei også. Du kan lese mer om Miljøpakkens prosjekter på nett. Der kan du også laste ned en egen oversikt over hva som skjer i når (PDF) og et kart over veiprosjekter og sammenhengende sykkelveinett (PDF).

Så da prøver jeg meg igjen som blogger.

Det er snart fire år siden sist gang jeg skreiv noe på en blogg. Det vil si, hvis jeg skal tro internettarkivet. Siden den gang er jeg blitt huseier og pappa.

Jeg må stole på internettarkivet, da jeg i et særdeles svakt øyeblikk sletta det som da var den eneste kopien jeg hadde av innholdet på bloggen. Men det ser ut som alt er der og når inspirasjon og tid tilsier det kommer jeg til å kopiere det til et eget arkiv, på et vis.

Å vedlikeholde en blogg på en god måte kan være en utfordring. En viss oppdateringshyppighet bør man ha. Det var nok der jeg sleit litt sist gang og som gjorde at jeg bare la det hele på hylla. En annen grunn er at jeg ikke alltid har lett for å få ting ned «på papir». Denne gang kommer jeg ikke til å ha samme forventninger til egen produksjon. Det kommer noe her når jeg har noe å meddele. Uten å forskuttere for mye, vil jeg tippe at mye av innholdet vil dreie seg om hovedinteressene mine: Politikk, Rosenborg og familien min.

Jeg har denne gangen valgt å benytte meg av WordPress som publiseringsverktøy. Det er et ganske omfattende publiseringsverktøy – langt mer omfattende enn det jeg egentlig trenger. Men det får duge. Temaet har jeg valgt på bakgrunn av ett eneste kriterium: Minimalisme. Jeg leita etter et enkelt og elegant én-spalters tema på hvit bakgrunn. Det eneste jeg har gjort er å fornorske det.

Apropos fornorske: Det er et par ting som mangler. Siden jeg er en pedant, vil jeg at alt skal være på norsk, også adressene. Jeg vil gjerne fornorske følgende adresser:

• http://kjelsnes.com/2010/11/21/comeback/#comments
• http://kjelsnes.com/2010/11/21/comeback/#respond

En kommentars unike adresse blir noe slikt som dette:

http://kjelsnes.com/2010/11/21/comeback/comment-page-1/#comment-50

Jeg lurer på hvor i all verden «comment-page-1» kommer fra. Jeg vil ha den på formen:

http://kjelsnes.com/2010/11/21/comeback/#kommentar-50

Jeg kan ikke nok om WordPress og PHP til å vite hva jeg skal endre. Jeg kjenner også at jeg ikke er helt klar for å sette meg inn i det. Derfor tar jeg gjerne imot hjelp. Inntil videre får jeg leve med at ikke alt er helt norsk.